Vi var en liten tur på Liertoppen kjøpesenter for å gjøre unna litt julehandel og sånn. Og mens Eirik tok med seg Daniel da han kjøpte en julegave til seg selv (fra meg), gikk jeg og Annelill for å finne litt mat og noen juleblomster. Hun vagget og gikk så stolt bortover den lange gangen. Og pluttselig, ut fra intet, sier hun: “Mamma, jeg promper” og smiler fra øre til øre. =) Jeg kunne ikke annet enn å smile og si “gjør du det du…”
Vi var også innom en butikk, og da Annelill ville se, leke og ta med seg med alt mulig (det var ikke en leketøysbutikk, eller generelt en butikk for barn…), så måtte jeg jo fortelle henne at det ikke var vårt. Men det skulle jeg angre på. For rett skulle visst være rett. Da jeg så plukket opp og så på noe, så fikk jeg høre det; “Mamma, den er ikke vår!”
(Skjønner jeg har en tid med “synke-ned-jorda” foran meg…). For å se det sånn; Vi kjøpte ikke den tingen…
