Annelills eventyr

Det var en gang fire mennesker som bodde i et hus. Da hadde mamma’n øredobber, jenta, pappa’n og lillebroren. Men da visste ikke mamma’n at lillebroren, pappa’n og storesøsteren ikke hadde øredobber.

De fire menneskene. En natt så kom snøen, men da visste ikke de fire menneskene at det kom snø. Men da kom effilanter på snøen om natten. Og om morgenen så så dem at det var kommet snø. Men da kunne de ikke ha på øredobber. Det kunne bare mamma’n. Det kunne ikke pappa’n, lillebroren, lillesøstere, storebroren og storesøsteren. Men så kom lilla på besøk. Men da bare gikk lilla, storesøster og storebror med lillesøster og lillebror. Da visste ikke storebror at lilla og storesøster ble borte, for de lekte gjemsel. For da kom mamma’n og pappa’n til dem. «storebror, er de andre sammen med deg?» «nei» sa storebror. Da leita og leita og leita og leita han, hele dagen. Faktisk så sov ungene, og storebroren sov inne i senga si.

Men da kom morgenen, og da var det sommer. Og da hadde lillesøster, lillebror storesøster og lilla bursdag. Da hadde storebroren bursdag. Men da hadde mamma’n og pappa’n også brusdag. Fordi de hadde mistet lilla, for det var en de eide. Det var familien som kom på besøk. Men da visste ikke lilla at hun var et barn som eide til en mamma og en pappa. Og som mistet henne. Lilla viste ikke og visste ikke og visste ikke og visste ikke. Hele dagen visste ikke lilla at hun var et barn som hadde mistet lilla. Også visste ikke mamma’n og pappa’n og storebroren og storesøsteren og lillesøsteren og lillebroren og lilla at lampa gikk i stykker. Alt i huset, til og med TV’n og juletreet, alt, temmelig alt. Barnet og voksne og alt. Allle og alle og alle og alle og alle i familien. Til og med de som eide huset, til og med det som var inni huset dems. Men da gikk ikke teppet og sofa’n og blomstene i stykker, men bildet gjorde det. Da gikk temmelig sommerfuglen i stykker, latet som det, og levende. Men da gikk soppen i stykker. Og nemelig størmpebuksa. Alt som var i huset. Det var noe som ødela de. Og det var ikke særlig snilt av de. Og det var de slemme. Og de slemme het Trollis og Annis Liggis, Mammis, Pappis og Lampis. Åja! Lilla var også slem. Alle de, og de ødela huset dems.

Det var hele. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

“Lukke døra” m.fl. fra barnemunn

Vi hadde lagt barna da vi hører døra til Annelill går opp, da hadde vi en samtale som gikk noe slikt som dette:
Meg: ”Gå og legg deg i senga di, Annelill”
Annelill: “Men jeg ligger i senga”
Meg: “Også lukker du døra”
- tydelig tenkepause-
Annelill: “Men… hvordan skal jeg klare å lukke døra når jeg ligger i senga?”

Måtte gi meg da og la henne gå ut av senga for å lukke døra…

Ellers har hun i lengre tid nå snakke om at når hun blir 6 år (som ikke er neste bursdag med bursdagen etter det) så skal hun få medisinen til mamma…
Denne medisinen er også kalt repsil halstabeltter…

Hadde også en utfordring med Daniel i sommer. Da ropte han noe som det ikke er tolleranse for her i huset… Det var ikke før han ble obervert i båten i barnehagen mens han ropte det ut at vi skjønte at han egentlig prøvde å si Sabeltann…. – bare at han ikke sa “bel”…

Daniel følger med ;)

Her en kveld var jeg og Daniel på vei hjem da jeg bestemte meg for å kjøre en omvei slik at han kunne sovne i bilen. Da vi så kom til en rundkjøring vi pleier å ta første avkjøring i for å komme hjem, så valgte jeg å kjøre rett fram. Da kom det fra baksetet: "Svinge der, inn der, der!"

Gutteungen hadde jammen meg styr på veien hjem!

Annelill om baby i magen og sånt

Vi snakket om det å ha baby i magen, da det tydligvis pluttselig går opp et lys for Annelill. Hun utbryter:

Ja, jeg har det! Jeg kan gifte meg med Jonas! Også kan han bli pappa’n min, også kan jeg bli mamma’n hans! Også må vi ha ringer. For det har man. Sånn som deg og pappa, mamma.

Søtt :)

Var likefør jeg trodde barnabarna var planlagt her også ;)

Bør vel egentlig også legge til her at Daniel har en egen måte å svare hva han heter. Når vi peker på ham og spør hvem det er, så legger han hånda på brystet og svarer bestemt: Meg!

Søtinger ;)

En anderledes frokost

I da erfarte jeg da altså hva som skjer når Annelill og Daniel går ned og forsyner seg selv med frokost…

Jeg kom ned og så to små klade barn (Daniel i bare bleia, og Annelill i et lite skjørt), en åpen fryser, og 15 små ispinner strødd over utover kjøkkenet og stua….

Jeg tok en liten filmsnutt av de to, men glemte helt å ta bilder av dem før jeg ryddet opp… Annelill fortalte at hun bare hadde spist 3 is…

Under ser dere de to skyldige som varmer seg under teppet med en Ole Brumm film mens jeg ryddet og laget ordentlig frokost.

De var helt gira der de satt. Fikk ikke fanget det på film, men de hoppet opp og ned. Så på hverandre og lo.

 

 

Luringene våre

De er jo søte her de sitter og holder rundt hverandre. Som dere kanskje ser, så roet de seg igjen.

Go-ord-nytt fra de små

Annelill har et par søte for tiden. F.eks. snakker hun om “tatalettmasken” sin, det er da altså toalettmappen..
Hun  har også hatt sin første pastill for oss (bedre kjent som forestilling)…

Daniel er ganske søt om kveldene. Et par kvelder her, etter at vi har lagt ham, hører vi pluttselig små tassende skritt over gulvet – etterfulgt av sutring og banking på døra. Når vi da går opp, så står han med natttøyet i den ene hånda og bleia i den andre…
Jepp, noen har lært å kle av seg selv…

Må også ta med en til fra Annelill. Vi pleier å se til dem om kvelden før vi legger oss. Og i går kveld da Eirik gikk inn til henne, så kommer det trøtt fra jenta: “Du pappa, (liten pause) kan jeg få sove litt til?”
Selvfølgelig vennen, det er jo midt på natta for deg

Ja, også kan jeg legge til at Annelill i jula spurte oss om vi ville lukte at hun hadde prompa… *nei takk…*

Hvordan vasker man barna?

Vel, Annelill viste oss at det er plass i vaskemaskinen…

Det er en stund siden dette blidet ble tatt… Men synes det var litt artig =) Hun klatret inn helt selv…

Hun hadde en annen litt søt en her en kveld også. Jeg holdt på å legge henne da telefonen ringte. Noe distrahert sang jeg ferdig sangen for henne, satte på lydboken, sa godnatt og lukket døra. Da kunne jeg svare telefonen – trodde jeg… Men Annelill kom ut og var kjempe sint. Jeg hadde glemt å slukke lyset! Jeg måtte slukke lyset!. Så gikk hun inn i sengen sin igjen og la seg, og jeg kunne bare slukke lyset, si natta, og lukke døra. Da var det greit.

Daniel er ikke helt uten søte øyeblikk han heller. Vi har nå lagt ham over i stor seng, og det gjør at han nå har skjønt at han kan stå opp selv. Han er altså noe mer utfordrende å legge. En av de første kveldene kom han tuslende med et stort glis og et spill i hendene… Vi la ham pent igjen, og sa natta. Litt etter hørte vi noen litt andre lyder enn vi ventet oss. Og da vi kikket inn satt han i senga med et spill foran seg som han hadde åpnet. Tror kanskje det er på tide å flytte spillene ut fra Daniels rom…

Her en morgen så fikk jeg en ordentlig assosiasjon til en sang vi hørte på TVS – “Danser i senga” av Gustav Lorentzen. Eirik og jeg lå pent og sov i senga vår, med Daniel krabbende oppå oss. Så, pluttselig fikk jeg bleia hans midt i ansiktet…. Jepp, han hadde kledd av seg selv… –helt…

Var forøvrig en dag han kom hjem fra barnehagen at han løp inn i stua, fant fram en film i skapet og pekte på tv’n. Det var ikke tvil om hva han ville…

Skjønne små vi har

Go’ord fra Annelill

Annelill sitter og leker rolig i gangen oppe da hun pluttselig utbryter: “Oy, jeg dør! Au.”

Samme dag fikk jeg en lengre monolog fra henne på vei til barnehagen: “Når jeg blir pinnsvin på lat, da må jeg si au. Vil du også Daniel? (ingen svar) Da kan du være inni magen min. Men da må jeg rulle meg sammen. Vil du det?” (ingen svar) *liten pause* “Vil du være lille pinnsvin, så kan jeg være store.”

Vi var ute å kjøre en tur, da Annelill sa: “Se, der var det en laang buss”. Hung a sakket om toget. ;)
Synes det er et herlig eksempel på hvordan barn forklarer ting ut ifra sin egen forståelse av ting.

I dag begynte hun å snakke om at Ulv skulle være med henne hjem. Ulv er da altså en annsatt i barnehagen som heter Ulf. ;) Hun hadde en fin kommentar rundt middagsbordet i dag, men husker ikke hva det var. Noe med at hvils Ulv ble med henne hjem, så ville han være med henne hjem…

Identitetsforvirring?

Vi sitter i bilen når Annelill plutselig sier: “Farfar er en bjørn!”

Det er ikke greit med ord med dobbel betydning (eller navn som kan bety to ting…)

Når man spør får man svar…

Denne samtalen begynte da jeg kledde på meg, og Annelill kommenterte fargen på genseren min.
Meg: Er den fin?
Annelill: Nei.
Så la hun hode på skakke og sa: Men den er ikke stygg da.

Gullkorn

Må bare notere ned noen søte gullkorn fra Annelill ;)

Annelill går ut av døra. Da kommer det spontant;
“Her er det kaldt assa"!”

Vi sitter og spiser frokost. Også begynner Annelill å plukke seg i nesa. Så kommer forklaringen:
“Jeg måtte ta ut flodhesten. Jeg hadde en flodhest inni nesa.”

Annelill synger:
”Postmann bil, postmann bil (…)”

Mormor har hatt bursdag, og Annelill har vært opptatt av det. Bl.a. var vi nødt til å lage krone til mormor, –nærmere bestemt en krone med blomster. Sitatet her er fra en dag hun satt i badekaret og hadde sitt eget lille rollespill. Først sang hun:
”Elsker deg og hjerter, alle gode ting, og si meg så; hva vil du mere, gratulere.” Deretter klappet hun, og fortsatte som om hun spilte flere roller med seg selv: ”Hurra! – Mormor må ha krone. – Oy, Bedstefar fikk kronen i øyet. - (tenkepause) – Mormor skal få ny krone. – Vær så god Mormor.”

Gullkorn fra Annelill

Telleproblemer?
Annelill teller: … ni, ti, evle…
Eirik: elve…
Annelill: evle
Eirik: elve…
Annelill besemt: Jeg klarer ikke si elve…

På restaurant
I dag var vi ute og feiret bursdagen til Mormor (GRATULERER MED DAGEN!). Det var ganske mørkt der vi spiste, og dette kommenterte selvfølgelig Annelill høylytt…

Ellers mente hun også vi skulle synge før vi begynte å spise. Så da var det bare å folde hendene og synge “Gledens Herre”… Det ble ganske så stille i hele restauranten mens vi sang…

I bilen:
Hun har nå blitt veldig opptatt av å se i bakseilet vårt, og vil ikke vi skal vippe det slik at vi kan se ut bak… -for da ser ikke hun oss. Så hver gang vi vippet det, kommenterte/klaget hun fra baksetet. På vei hjem i kveld var det blitt mørkt, og hun kunne ikke se noe av den grunn. Jeg prøvde å forklare henne det, men da kom det smart fra henne: Vi må bytte batterier!

Annelill i bilen…

Annelill var så søt da vi kjørte hjem fra Nykirke søndag. Bilen sto stille, og jeg hørte at Annelill trykket der hun satt fastspent i bilstolen. Jeg snudde meg og så at hele ansiktet hennes viste at hun trykket. Også kom det: “Jeg klarer ikke flyte bilen”

Fra Annelills munn =)

Før jeg løper i seng må jeg bare fort fortelle noe Annelill sa med største selvfølge her om dagen. Hun sa nemlig at
hun hadde Gud i magen!
;) Synes nesten det på et vis hørtes litt godt og betryggende ut ;)

Ellers har hun også fått det for seg at vi skal synge “Gledens Herre” som bordvers. Men hun kan den ikke helt kan man si… Klarte desverre ikke holde meg første gang.. Hun sang nemlig hjertelig med, med helt feile ord og noe feil tonefall også…

Fra Marianne-munn…

Mandag hadde jeg og pappa virkelig “god-dag-mann-økseskaft”-kommunikasjon…

“Hjem hjem”
Jeg skulle egentlig ringe Eirik og gi ham en kort beskjed da jeg mandag var på vei inn til jobb. Først ringte jeg på mobilen hans, men siden han –til tross for maaaange ring- ikke tok den, så tenkte jeg at han kanskje fortsatt holdt på med frokosten nede, og at mobilen lå oppe. Så jeg trykket på hurtigtasten og ringte “hjem”. Det var bare det at jeg ikke så det sto “Hjem – Mjøndalen” og ikke “Hjem – Lier” … Altså ringte jeg hjem til pappa, og etter mange ring hadde jeg tydligvis ham… Det var en samtale jeg sent vil glemme opplevelsen av… Pappa var “groggy” og mer sovende enn våken, og jeg var mildt sagt forvirret og satt ut… Den var noe sånt:

Pappa: Hallo?
Meg: Det tok lang tid…
Pappa: ja..? Jeg sov…
Meg: Har jeg ringt hjem?
Pappa: Det vet jeg ikke…
Meg: Hmm…
-tenkepause-
Meg: Har jeg ringt hjem, eller hjem-hjem?
Pappa: Det er ikke definert
Meg: Nei… (forvirret, og ikke helt sikker på hva jeg selv mente…)
Meg: Men… Har jeg ringt… 
- tenkepause - (prøvde å konsentrere meg om å kjøre gjennom en rundkjøring… –skulle vært ferdig å snakke før det, men samtalen tok lengre tid en ventet…)
Meg: har jeg ringt Hjem Lier, eller hjem Mjøndalen?
- tenkepause - (nå gikk det opp for pappa hvem han snakket med…)
Pappa: Mjøndalen
Meg: Da har jeg ringt feil…
- tenkepause-
Meg: Du kan gå og legge deg igjen…

(mulig det ble sagt noe mer, men vi avsluttet ganske fort og forvirret begge to…)

Litt tidlig?
Det ble ikke mye bedre senere den dagen… Jeg hadde sovnet på sofa’n etter at barna var lagt. Også ringte det på døra. Det tok visstnok litt tid før jeg fikk åpnet. Da jeg åpnet ble jeg rimlig forvirret av å se pappa der…

Meg: Hei?
Pappa: Hei.
Meg: Hva gjør du her?
Pappa: Skulle ikke du ha en behandling?
Meg: Men er det ikke litt tidlig?
Pappa: Tidlig?
Meg: Ja?
Pappa: Klokka er rundt 8…
Meg: Men er ikke det litt tidelig da?
- tenkepause-
Meg: Du får komme inn da…

Jeg husker ikke om pappa måtte si det, eller om jeg selv fant ut at det var i 8-tiden om kvelden… –og ikke morgenen! (…)

Ja, ja, sånn kan det gå…  ;)

“Pappa da”

Jepp, i dag  (26. januar 2010) sa altså Annelill dette for første gang.

Eirik har ventet på dette. Det er nemlig noe som går igjen fra hans familie, - noe han har sagt til sin far. Og nå fikk han den altså igjen =) Det sies forøvrig med et spesielt tonefall. ;)

 

Men nå må jeg forte meg ned (jeg måtte bare forberede litt til et avd. møte jeg skal ha i kveld, så jeg utnyttet meg at tiden mens hun så på Ole Brumm (som jeg bestakk henne med for å få lagt Daniel… -men det er visst ferdig nå…). Daniel sover fortsatt, men nå må jeg jo ned til Annelill i stedet. Hun var så trist da jeg leverte henne i barnehagen i går, og da hun ikke ville reise i dag heller (men heller være hjemme med mamma) så klarte ikke mitt morshjerte å være hard. Så vi koser oss hjemme idag =)

Stor gutt!

Ja, i dag klatret da altså Daniel opp hele trappa!

Han har ikke klatret i trappa før, så vi var veldig imponert da han klatret hele veien opp! =)

 

Ellers kan jeg også legge med et lite gullkorn fra Annelill.

Når vi legger henne synger vi “Jesus elsker alle barna” for henne. Også har jeg lagt til 3 egne vers “mamma elsker Annelill/Daniel/pappa’n din”. Her en kveld var det altså pappa som la Annelill, og da skulle dette synges. Men det ente visst opp med at Annelill sang: “Mamma elsker pappa’n din…” Ble jo ikke helt det samme men… hehe ;)

Julehandelgullkorn

Vi var en liten tur på Liertoppen kjøpesenter for å gjøre unna litt julehandel og sånn. Og mens Eirik tok med seg Daniel da han kjøpte en julegave til seg selv (fra meg), gikk jeg og Annelill for å finne litt mat og noen juleblomster. Hun vagget og gikk så stolt bortover den lange gangen. Og pluttselig, ut fra intet, sier hun: “Mamma, jeg promper” og smiler fra øre til øre. =) Jeg kunne ikke annet enn å smile og si “gjør du det du…”

Vi var også innom en butikk, og da Annelill ville se, leke og ta med seg med alt mulig (det var ikke en leketøysbutikk, eller generelt en butikk for barn…), så måtte jeg jo fortelle henne at det ikke var vårt. Men det skulle jeg angre på. For rett skulle visst være rett. Da jeg så plukket opp og så på noe, så fikk jeg høre det; “Mamma, den er ikke vår!”
(Skjønner jeg har en tid med “synke-ned-jorda” foran meg…). For å se det sånn; Vi kjøpte ikke den tingen…

“Treet borte”

…går Annelill og sier med jevne mellomrom. Spesielt når vi er ute foran døra. =) Tydelig at hun har fått med seg at vi (Eirik m/god hjelp) har sagd ned den digre tuja’n som sto rett utenfor…

Glemte forresten å fortelle om koppen!

Lørdag hadde vi jo som kjent besøk av et vennepar (…). Og siden jeg dekket på litt finere enn til vanlig, så bestemte jeg meg for at Annelill kunne få det lille Ole Brumm glasset, i stedet for en plastikk-kopp. Men midt under middagen bestemmer hun seg da altså for å kaste den i gulvet! *knus!* Det lå glassskår over det hele. Og det var bare å legge seg på kne og plukke opp det verste, så fram med støvsugeren. Jeg helte også vann på gulvet, og støvsugde det opp med nalen til støvsugeren (i slike situasjoner er det godt med en Rainbow støvsuger!). Også kunne jeg endelig spise videre. Da var de andre selvsagt nesten ferdig, og maten kald. :(

Du kan tro Annelill snakket om den koppen! “Koppen ødelagt” og “fikse i morgen”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte fortelle henne at jeg ikke kan fikse den. Ikke i dag, ikke i morgen, ikke i det hele tatt. – men… “fikse i morgen”.

Kom på å fortelle dette fordi hun selvsagt også i dag snakket om den… =)  Men så snakker hun også fortsatt om “treet borte”. =)