Annelill sitter og leker rolig i gangen oppe da hun pluttselig utbryter: “Oy, jeg dør! Au.”
Samme dag fikk jeg en lengre monolog fra henne på vei til barnehagen: “Når jeg blir pinnsvin på lat, da må jeg si au. Vil du også Daniel? (ingen svar) Da kan du være inni magen min. Men da må jeg rulle meg sammen. Vil du det?” (ingen svar) *liten pause* “Vil du være lille pinnsvin, så kan jeg være store.”
Vi var ute å kjøre en tur, da Annelill sa: “Se, der var det en laang buss”. Hung a sakket om toget. ;)
Synes det er et herlig eksempel på hvordan barn forklarer ting ut ifra sin egen forståelse av ting.
I dag begynte hun å snakke om at Ulv skulle være med henne hjem. Ulv er da altså en annsatt i barnehagen som heter Ulf. ;) Hun hadde en fin kommentar rundt middagsbordet i dag, men husker ikke hva det var. Noe med at hvils Ulv ble med henne hjem, så ville han være med henne hjem…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar