Vi snakket om det å ha baby i magen, da det tydligvis pluttselig går opp et lys for Annelill. Hun utbryter:
Ja, jeg har det! Jeg kan gifte meg med Jonas! Også kan han bli pappa’n min, også kan jeg bli mamma’n hans! Også må vi ha ringer. For det har man. Sånn som deg og pappa, mamma.
Søtt :)
Var likefør jeg trodde barnabarna var planlagt her også ;)
Bør vel egentlig også legge til her at Daniel har en egen måte å svare hva han heter. Når vi peker på ham og spør hvem det er, så legger han hånda på brystet og svarer bestemt: Meg!
Søtinger ;)
Ja hvem skulle det ellers være :-) Daniel har skjønt det hvorfor sige mere end nødvendig.
SvarSlett