Annelill var en søt liten gullklump i dag mens vi spiste middag. Vi hadde potetstappe og kyllingpølser. For at Annelill i det hele tatt skulle spise litt potetstappe, ga vi henne ikke pølsen hennes før hun hadde spist litt. Da hun så hadde fått sin pølse, og slukt den ganske raskt, fikk hun øye på en liten pølsebit på tallerkenen til mamma. Hun så langt etter den... Men så puttet mamma den i munnen sin. Da så hun tomt ut i luften, med hendene ut til siden (håndflatene opp), og så sa hun; “tomt”. =)
Syntes det var så søtt =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar