I går hadde jeg to skrikende unger… Annelill vrælte og var sur fordi pappa gikk på jobben (inn på kontoret). Hun ville ikke trøstes, bare stå i gangen og vræle. Og Daniel viste at han har sterke lunger. Han sutret og skrek. Pluttselig ble Annelill helt stille, akkurat som om hun lyttet, så kom hun løpende inn på barnerommet til Daniel og meg. Hun strak armene ut mot Daniel (og jeg holdt da Daniel bort til henne), også ga hun ham en kjempeklem! Da var de pluttselig stille og fornøyde begge to! =)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar