lørdag 27. februar 2010

Au…

I dag klarte jeg altså det store. Jeg klarte å brekke den ene tåa mi. Jeg smalt foten inn i døra, og vips så var det gjort. Annelill stakar ble nok ganske skremt. Også ble hun fortvilet da det ikke hjalp at hu blåste på tåa mi… '

Pappa var så snill at han kom ganske hit ganske fort. Han hadde med krykker, og kjørte meg til legen. Legen min kastet bare et blikk på tåa og så sa hun at den var brukket. Også knakk hun den på plass igjen…(!). Etterpå fikk jeg en aktiv sykemelding for de neste 3 uker. Pappa kjørte meg til jobben, hvor jeg fikk levert den, organisert vakter og sånn, og tatt med meg tingene mine hjem.

Utrolig hvor mye en ødelagt tå påvirker en! Ikke kan jeg gå ordentlig, ikke kjøre bil, og du verden så sliten jeg blir av smertene.


Litt mer hyggelig…
Ellers er Eirik og jeg i godt i gang med å planlegge oppussing av stua. I dag malte vi to papp-plater som skal være store prøver på to farger vi vurderer. Vi har også teipet sammen noen store prøve-ark. Tanken er å holde dem opp møt veggen når de blir tørre. Så langt heller vi nok møt en farge som heter nevada. Selv om lounge er en fin farge, så tror vi den blir for mørk. Og det er noe med caravan jeg ikke helt liker. Det skal jammen ikke være lett å velge farger!

2 kommentarer:

  1. What are parents for?
    Men jeg lurer litt på åssen det skal forstås at jeg kom "ganske hit" - betyr det nesten til Lier?
    Så vidt jeg husker, holdt jeg rett utenfor døren, slik at sjuklingen ikke fikk så langt å hoppe på krykkene!
    Far

    SvarSlett
  2. Og nok en lille kommentar!
    Man "knækker" ikke et brud på på plads - man reponerer, altså sætter det på plads!
    Far

    SvarSlett