I går natt våkna Annelill flere ganger og gråt. Vi skjønte ikke hvorfor, og jeg prøvde å snakke med henne. Mellom hulkene tydet jeg at hun snakket om noe som ikke skulle være der. Skjønte ikke stort men et stykke ut i samtalen kom det fram;
Flaska… Den skulle ikke være i barnehagen, den skulle vært med hjem! Selvfølgelig!
Der, midt på natta, var det pluttselig ikke bare helt feil, men også utrolig tragisk at flaska var i barnehgan. Ikke hadde hun sagt et ord om den tidligere, men det var heller ikke et samtaleemne ved henting…
Så vi måtte fortelle at den ville være i barnehagen når hun dit morgenen etter, og at vi kunne ta den med hjem etterpå. Endte også opp med å finne en annen flaske hun fikk lov til å passe på – men da skulle den være tom. Hun la seg pent da pent ned med flaska i armene og sovna…
Hun sov en stund, men begynte på nytt å gråte. Det ble en ny runde med å prøve å finne ut hva som var galt denne gangen. Det viste seg at hun ville ha noe å drikke, men det måtte være pappa som fant det til henne. Jeg prøvde å tilby meg, men det var ikke snakk om. Til slutt fikk hun gå opp til pappa (som satt oppe i 3.etg. og jobbet). Da kom det; hun ville ha vann i flaska si…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar