Det var en gang fire mennesker som bodde i et hus. Da hadde mamma’n øredobber, jenta, pappa’n og lillebroren. Men da visste ikke mamma’n at lillebroren, pappa’n og storesøsteren ikke hadde øredobber.
De fire menneskene. En natt så kom snøen, men da visste ikke de fire menneskene at det kom snø. Men da kom effilanter på snøen om natten. Og om morgenen så så dem at det var kommet snø. Men da kunne de ikke ha på øredobber. Det kunne bare mamma’n. Det kunne ikke pappa’n, lillebroren, lillesøstere, storebroren og storesøsteren. Men så kom lilla på besøk. Men da bare gikk lilla, storesøster og storebror med lillesøster og lillebror. Da visste ikke storebror at lilla og storesøster ble borte, for de lekte gjemsel. For da kom mamma’n og pappa’n til dem. «storebror, er de andre sammen med deg?» «nei» sa storebror. Da leita og leita og leita og leita han, hele dagen. Faktisk så sov ungene, og storebroren sov inne i senga si.
Men da kom morgenen, og da var det sommer. Og da hadde lillesøster, lillebror storesøster og lilla bursdag. Da hadde storebroren bursdag. Men da hadde mamma’n og pappa’n også brusdag. Fordi de hadde mistet lilla, for det var en de eide. Det var familien som kom på besøk. Men da visste ikke lilla at hun var et barn som eide til en mamma og en pappa. Og som mistet henne. Lilla viste ikke og visste ikke og visste ikke og visste ikke. Hele dagen visste ikke lilla at hun var et barn som hadde mistet lilla. Også visste ikke mamma’n og pappa’n og storebroren og storesøsteren og lillesøsteren og lillebroren og lilla at lampa gikk i stykker. Alt i huset, til og med TV’n og juletreet, alt, temmelig alt. Barnet og voksne og alt. Allle og alle og alle og alle og alle i familien. Til og med de som eide huset, til og med det som var inni huset dems. Men da gikk ikke teppet og sofa’n og blomstene i stykker, men bildet gjorde det. Da gikk temmelig sommerfuglen i stykker, latet som det, og levende. Men da gikk soppen i stykker. Og nemelig størmpebuksa. Alt som var i huset. Det var noe som ødela de. Og det var ikke særlig snilt av de. Og det var de slemme. Og de slemme het Trollis og Annis Liggis, Mammis, Pappis og Lampis. Åja! Lilla var også slem. Alle de, og de ødela huset dems.
Det var hele. Snipp snapp snute, så var eventyret ute.
Herlig! Men jeg visste ikke helt om jeg visste alt det som de forskjellige ikke visste. Og hvor strømpebuksa kom inn i bildet. :-)
SvarSlettDu sier noe der ;)
SlettSkjønte ikke helt sammenhengen her helt jeg heller... Men det hadde jeg ikke tid til å tenke på da jeg skrev for livet for å henge med... Ikke klarte jeg det heller, og hun var meget oppgitt over sin mor som ba henne gjenta ting...
Den strømpebuksa tror jeg egentlig bare hun kom på at hun måtte ha med fordi hun kikket seg rundt, - akkurat som bildet, juletreet, teppet, sofaen og blomstene...
Min favoritt setning her er:
"Da gikk temmelig sommerfuglen i stykker, latet som det, og levende"